Bokmålsordboka
buskete, busket
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| busket | busket | buskete | buskete |
| buskete | buskete | ||
Betydning og bruk
- med lange, tette, sammenfiltrede hår, fjær eller lignende
Eksempel
- ha buskete øyebryn;
- revens buskete hale
- dekket av busker eller lignende vegetasjon
Eksempel
- buskete terreng